Reggio-konferansen er en årlig konferanse og møteplass for Reggio-inspirerte pedagoger. Konferansen vil arrangeres på ulike steder fra år til år og vi tar gjerne i mot innspill dersom du mener at konferansen bør arrangeres et sted nær deg. Konferansens innhold vil variere, men vi er opptatt av at den skal ha potensiale til å bidra inn i samtidens barnehagepedagogiske diskusjon.
|
Reggio-konferansen 2019
Oslo: 25.-26. september Barnekonvensjonen i vår tid Utfordringer og implikasjoner for/i pedagogisk praksis |
Storsalen, Staffeldtsgate 4, 0166 Oslo
Onsdag 25.09. kl. 9.30-16.30, Torsdag 26.09. kl. 9-15.30 Medlemspris: 2200,- (inkludert lunsj) Ordinær pris: 2500,- (inkludert lunsj) Lenke til påmelding: se lengre ned på siden |
Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barn og omsorgspersoner, men også for myndigheter som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Hva aktualiserer barnekonvensjonen i Norge og internasjonalt i dag? Hvordan kan ansatte i barnehage forholde seg kritisk og samtidig ivareta barnets beste? Hva er Reggio Emilia sin tilnærming til rettighetsspørsmålene? Vi inviterer til to dager der vi forsøker å bre ut konvensjonens betydning gjennom kritiske perspektiver, fortellinger fra praksis og inspirasjon fra Reggio Emilia.
|
Forelesere:
Alessia Forghieri pedagogista og lærer i barnehagen Girotondo i Reggio Emilia. Mona Nicolaysen pedagogista og leder for Norsk Reggio Emilia Nettverk Francois Elsafadi foredragsholder med spisskompetanse på relasjoner Mari Pettersvold sosiolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge Hadi Strømmen Lile rettssosiolog og menneskerettsforsker |
|
I Reggio Emilia har de kommunale barnehagene latt demokratiske verdier ligge til grunn for sine barnehager siden andre verdenskrig. Barnehagene ses som offentlige rom, som møteplasser, der ulikhet og deltakelse praktiseres. Møteplassene skal invitere til dialog og skape relasjoner. Relasjoner mellom mennesker og mellom mennesker og miljø. Barnehagene har også historisk vært til for barnas del, og etter at barnekonvensjonen kom, har barns rett til utdanning stått sentralt.
I norske barnehager har barns medvirkning og utforskning blitt en av flere måter å ivareta barnekonvensjonen på. Rammeplanen er blant annet tydelig på at barnets opplevelsesverden skal tillegges vekt, og det er kanskje lett å tenke at barn i Norge lever gode liv og at både myndigheter og barnehageansatte ivaretar barnets beste gjennom offentlig regulering og daglig pedagogisk praksis. Likevel ser vi at retten til personvern stadig står under press, at barns ytringsfrihet blir vanskelig fordi normen for ytringer ofte er at de skal være verbale og skjer på ett felles språk (norsk) og at i streben etter at barn skal "lære mer" ser ut til miste relasjonene av syne.
I internasjonale perspektiver vil man kunne si at barn i Norge får dekket grunnleggende behov på en god måte og at deres rettvern er ivaretatt - i hvert fall om man ser hvordan lovverk og forskrifter ivaretar det. Betyr det at vi skal være tilfredse? Betyr det at våre pedagogisk praksiser alltid er til barns beste? Hvilke dilemmaer kan provoseres fram sånn at vi kan fortsette å reflektere over betydningen av barnehagen som pedagogisk virksomhet i vår tid?
Vi ønsker varmt velkommen til årets Reggio-konferanse.